Og veldig ofte som det er for meg sitter jeg da å tenker masse, både positivt og negativt, men en ting har jeg tenkt en del over og det er venner. Jeg er et menneske som syntes det er kjempe koselig å bli kjent med nye mennesker, ikke en veldig lukket person og forholdsvis lett å tyde, innbiller jeg meg. Men jeg har mange "venner", vet ikke helt hvordan jeg skal betegne de, er jo forsåvidt venner, men vet kanskje ikke alltid hvor jeg har de. Og så har jeg VELDIG gode venner, ikke mange, men noen, og jeg vil vel håpe og tro at jeg er blitt såpass "voksen" nå at jeg trenger virkelig ikke fler enn de som virkelig er der og stiller opp for meg, og som jeg en dag kanskje kan klare å hjelpe like mye som de har hjulpet meg gjennom mang en tung stund, for de skal jeg love dere at de har det vært en del av de siste 5 årene. Og det er når noe virkelig tragisk skjer at du virkelig ser hvem dine ordentlige venner er, de beste stiller opp i tykt og tynt uansett hvor vanskelig det kan være for både den ene og den andre, forteller en alltid sannheten, selv om den kan svi veldig, og kan gråte med deg både i glede og i sorg, de er jeg utrolig heldig som har noen av. Og tror nok kanskje ikke jeg klarer å få utrykt det veldig godt til de bestandig, men innerst inne tror jeg kanskje at de vet hvor mye de betyr for meg, og jeg tror virkelig ikke at jeg hadde klart meg uten. Ikke det at jeg ikke vil bli kjent med nye mennesker og få nye venner, men jeg leter kanskje ikke like mye som jeg gjorde før, jeg vet at selv om vi ikke snakkes hver eneste dag, stiller de opp når det virkelig gjelder :) og det gjør meg så utrolig glad å vite at jeg har sånne fantastisk, nydelige, gode venner :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar